PCM.daily slapp i går en V2 Public Beta av deres 2012 DB. Den brasilianske brukeren lluuiiggii fra PCM.daily.com har offisielt tatt over ansvaret fra vår danske venn CrueTrue når det kommer til databaser i regi av PCM.daily. For å blant annet skaffe lluuiiggii erfaring når det kommer til testing, pakking og slipping av databaser, bestemte de seg for å utgi en V2 av deres 2012 DB før fokuset vendes mot Pro Cycling Manager 2012. Den endelige versjonen av databasen ventes mot slutten av neste uke.

Fokuset på V2 har vært å legge til mere av det samme. Dette betyr at selv om antall lag og løp blir forholdsvis uforandret, er det nå langt mere «2012 stuff» i databasen. Stats og staller har selvfølgelig blitt ytterligere oppdatert. I tillegg er det lagt til langt flere trøyer, tilbehør, utstyr, 2012-profiler og flere variants, med mer. Takket være brukeren TankNL har også kalenderen fått en renovering. Avlyste løp er fjernet, datoer på løp er riktige og løpsdeltagelse har blitt forbedret generelt.

Mens vi jobber med å få databasen opp i vår egen nedlastningsseksjon, kan du laste ned PCM.daily 2012 DB V2 Public Beta herfra. Den fulle featurelisten kan du lese her. For å få databasen til å fungere, må du ha V1 av databasen. Det betyr også at du må ha PCM.daily’s Expansion Pack installert. Disse databasene kan du finne i vår nedlastningsseksjon her.

Installasjon av PCM.daily 2012 DB V2 Public Beta

1. Last ned Torrent filen og åpne den med et program av typen uTorrent.

2. Når pakken er lastet ned i torrentprogrammet, åpne PCMdaily2012DBV2PublicBeta-V1-to-PublicBetaV2-Update.exe.

3. Følg instruksjonene. Når spurt hvor du vil installere, husk å velge riktig mappe, din hoved PCM mappe.

4. Åpne spillet og gå til innstillinger -> database og velg PCMdaily2012DBV2PublicBeta.cdb.

Spørsmål eller kommentar? Fyr løs her.

Da er Giroen allerede over halvveis, men vi venter egentlig på at den skal ta av. Vi har hatt noen halvharde fjellfinisher uten de store skilnadene i sammendraget og den rosa trøya har gått på rundgang. Joaquin Rodriguez har tydeligvis, av en eller annen fiffig grunn, funnet ut at det lønner seg å kjøre raske tempoer. Han var, mot alle odds, den som kom best ut av tempoetappene hittil av favorittene. Nå trengs det litt ryddig, siling og å plukke ut noen pallkandidater.

For meg så ligger det i bakhodet at italienerne vil knerte Rodriguez til slutt. Han tidligere vist at lange bakker er noe han ikke tåler i lengden, men et eller annet gjør at vi overhodet ikke kan avskrive han i sammendraget. Nå virker det som om formen er inntakt, og han har et ok lag rundt, og hans viktigste hjelperytter, Daniel Moreno kjører også Giroen. I fjor ble det 5.plass sammenlagt, etter at han hele den første uken hadde vært på antibiotikakur og slitt med sykdom. I år kan det altså gå helt til topps, men jeg tror skjebnen feller Rodriguez, igjen. Det er rett og slett ikke han som skal lykkes, men han må gjerne motbevise meg siden offensive ryttere er noe vi liker.

I løpet av Giroens tolv første etapper har jeg ikke nistirret, men fått med meg stort sett alle avslutninger og noen ganger sett på litt underveis også. Da kommer vi ikke utenom italienerne. Trioen Scarponi, Basso og Pozzovivo blir ekstremt farlig utover når det skal klatres lengre bakker også. Scarponi var nære etappeseier, men vinnerskallen(!) Paolo Tiralongo gikk så langt ned som han kom og dro i land etappen. Pozzovivo har vunnet sin etappe på overbevisende hvis. Du verden, ikke bare er han lett(rundt 50 kg, 49 i følge Kaggestad), men det så også ekstremt lett ut når han fløy ifra opp Colle Molella. Skal Pozzovivo endelig ha tatt steget helt opp og ikke ende opp med å bli en ”nesten-rytter” i hele karrieren? Etappeseier i Giroen for en italiener er hvert fall noe av det største, nå tror jeg han sikter seg inn på pallen.
Scarponi var som sagt nære en etappeseier, men har eller ikke foretatt seg stort i denne Giroen. Imidlertid har han 1 minutt og 11 sekunder å ta igjen i forhold til Rodriguez. Det kan bli for mye, men mye avhenger av mannen i rosa nå. Hvem vil han markere ut og hvem vil de andre alliere seg med? For Scarponi er det bare et mål for øye; vinne Giroen sammenlagt og jeg er bombesikker på at formen er inntakt. Han har også prisen Damiano Cunego på lag, men det er egentlig alltid er usikkerhetsmoment/overraskelsesmoment. Jeg håper og tror at Cunego ofrer seg for fjorårsvinneren.
Resultatlista viser oss at Ivan Basso ligger 57 sekunder bak Rodriguez og det stort sett uten å ha foretatt seg noe som helst. Når Tiralongo dro i land sin etappeseier er jeg overbevist om at Basso ikke var helt i kjelleren. Vi vet selvfølgelig at han ikke er den mest eksplosive rytteren i feltet, men likevel så det ut som om han ikke hadde tatt seg helt ut i motsetning til Scarponi og Tiralongo. Videre har han brukt laget sitt fornuftig og det kan se ut som om det er det sterkeste i feltet. Gang på gang har de tatt ansvar og satt tempoet opp bakkene. Da har Basso sett sprek ut, alltid i tredje, fjerde eller femteposisjon. Damiano Caruso har også vært med, og sitter nå med ungdomstrøya. Kaggestad mener at Sylvester Szmyd holder igjen en god del og lett kunne kjørt av mange flere ryttere. Det skal vi få se på.

Videre utover italienerne så er det verdt å nevne Fränk Schleck, Thomas de Gendt, Rigoberto Uran, Beñat Intxausti, Ryder Hesjedal og ikke minst Roman Kreuziger. Alle disse kan ende på top 10-lista og med litt flaks enda høyere opp også. Jeg håper at Kreuziger endelig slår til og beviser hva han egentlig er lagd av, men det spørs om sykkelverden noensinne får se det vanvittige talentet hans.

Kort og presist håper jeg dette var. Her en min personlige top 5(sweet dreams):

1. Ivan Basso
2. Michele Scarponi
3. Roman Kreuziger
4. Joaquin Rodriguez
5. Domenico Pozzovivo

Hva er din topp fem? Hvem tør du satse penger på etter 12 Giro d’Italia-etapper?

(Klikk for større)

Årets nordiske cover er sluppet ut. Der kan vi se at det er Team Sky som preger coveret. Og i år har de også skiftet fargen på coveret, før var det gul. Nå er det en fin blåfarge.

Diskuter coveret her: http://pcmnorge.no/forum2/index.php?showtopic=5435&view=getnewpost

Den norske sykkeloppturen fortsetter i morgen. Da triller rytterne i årets Glava Tour of Norway ut av Sandefjord, som holder starten for årets sykkelbegivenhet i vårt fedreland. Nesten 900 kilometer skal tilbakelegges over 5 etapper, og det er et fantastisk felt som legger ut på de 895,7 kilometerne i Sandefjord. Øster Hus Rogaland Grand Prix ble kjørt sist søndag. Der var det også et sterkt startfelt, men det er ingen tvil om at det er sterkere ryttere og større stjerner som skal kjøre Glava Tour of Norway. Hele 19 lag skal kjøre årets ritt, 6 av dem hører hjemme på sykkelsportens øverste nivå, World Tour. Bøtteballetten blir ledet av Sky, som selvsagt stiller med både Boasson Hagen og Nordhaug. Andre stjernelag som er på start er Orica – GreenEdge, Saxo Bank, Garmin, Lotto – Belisol og Lampre. Det kommer til å bli en sykkelfest over 5 dager, det er bare til å rigge seg!

Årets løype er interessant, verken mer eller mindre. Den byr ikke på de største utfordringene, men det finnes definitivt noen. De 3 første etappene må regnes som mat for spurterne, på forhånd er det duellen mellom Boasson Hagen og Petacchi mange ser fram til. Det skal bli spennende å se om noen av de norske amatørene kan hevde seg i avslutningene. Det er ingen tvil om at de vil gjøre sitt for å sette farge på rittet, og det skal bli interessant å se Holst Enger, Bystrøm/Eidsheim, Jensen og andre norske «jyplinger» spurte mot noen av verdens raskeste ryttere. Torsdagens etappe, på selveste 17. mai, fra Oslo til Drammen, blir en folkefest hvor Norge forhåpentligvis viser seg fram for sykkelverdenen. Det er en unik mulighet til å skape liv og røre rundt rytterne og rittet, det er bare til å håpe at publikum griper den, for det er virkelig en gylden mulighet til å sette Norge på sykkelkartet som arrangør av store sykkelritt.

Den 4. etappen byr på rittets første utfordringer om man tenker på sammendraget. Etappen går fra Hamar til Lillehammer, og rytterne skal klatre Saksumdalsvegen to ganger på etappens siste 60 kilometere, og den kommer til å skille klinten fra hveten. Den er likevel ikke tøffere enn at Boasson Hagen greit skal sitte med over, både første og siste gang, og rudsbygdingen er nok svært lysten på en seier i Lillehammer, hvor han har trent utallige kilometere. Årets siste etappe byr også på utfordringer. Den er 172 kilometer lang, og rytterne skal over Vesternbakken i Hønefoss fem ganger. Vesternbakken er cirka 1 kilometer lang, med en gjennomsnittlig stigning på 9%. En perfekt mulighet for aggressive amatører som håper å vise seg fram på hjemmebane, spørsmålet er om de får lov til akkurat det. Sammendraget skal altså avgjøres i Hønefoss og i Vesternbakken, det gjør at de profesjonelle lagene nok vil forsøke å kontrollere etappen til de selv sender av gårde sine håp for både sammenlagt- og etappeseieren.

Edvald Boasson Hagen er uten tvil den største favoritten til sammenlagtseieren. Det er hans manager, Birger Hungerholdt, som har det overordnede ansvaret for Glava Tour of Norway, og det ble tidlig klart at Team Sky og Boasson Hagen skulle sykle rittet. Boasson Hagen har selv sagt han ønsker å vinne rittet, og da tror jeg han gjør det, de andre lagene skal hvert fall få en stri tørn med å nekte han seieren. Lars Petter Nordhaug kunne nok truet Boasson Hagen, om han hadde kjørt for det. Men Nøtterøysyklisten er inne i en tøff treningsperiode, og vil nok ikke forsøke å «true» Boasson Hagens posisjon som rytteren det skal kjøres for i Team Sky. Men Nordhaug kan definitivt jakte en etappeseier, og på det viset kan han også blande seg i kampen om sammenlagtseieren.

Orica – GreenEdge setter nok sin lit til Clarke. Han kjørte sterkt i Øster Hus Rogaland Grand Prix, hvor han ble andremann. Clarke går godt i bakker, og har også en spurt å stole på i mindre grupper, perfekt for de to siste etappene. Petacchi håper nok på å plukke bonussekunder i massespurtene på de tre første etappene, så kan han bite tennene og forsvare en fremskutt sammenlagtplassering på de to tøffere etappene til slutt i rittet. Han har vist før at han går godt i bakker, bare han er i form og motivert, og jeg tør hvert fall ikke avskrive han. Lampre har også Marzano som vet hvordan han skal klatre slike eksplosive bakker, han kan nok true både den ene og den andre i Saksumdalsvegen og Vesternbakken. Lotto – Belisol kommer ikke til Norge med deres største stjerner, men jeg slår likevel et slag for Tosh Van Der Sande. Han vant U23-utgaven av Liege – Bastogne – Liege i fjor, og er spådd en lys framtid. Det spørs om han er sterk nok til å kjempe i toppen de kommende dagene, men han er uansett et stort navn for framtiden, som det norske publikummet kan bite seg merke i. Garmin kommer med det samme laget som kjørte Øster Hus Rogaland GP, og det er virkelig et kjøresterkt lag. De har en rytter for samtlige etapper, skal man peke på sammenlagtfavoritter i laget velger jeg Dekker og Vanmarcke. Dekker har vist han er på vei tilbake, etter en forferdelig sesong i fjor, mens Vanmarcke er kjøresterk som få, og jeg blir ikke særlig overrasket om han angriper både på den 4. og 5. etappen.

Hva så med de glade amatører? Joker – Merida stiller så å si toppet på hjemmebane, og de har mange ryttere som kan hevde seg i sammendraget. Forhåpentligvis får vi se aktiv og aggressiv kjøring av jokerne på rittets to siste dager, da kan de nok overraske et par profflag med styrken sin. Øster Hus – Ridley har lenge knivet med Joker – Merida om tittelen «Norges beste sykkellag,» men i Glava Tour of Norway må de nok finne seg i å spille annenfiolin. Men man skal på ingen måte undervurdere laget. De har nok ikke samme kjørestyrke totalt i laget som Joker – Merida, men både Blikra og Bystrøm kan fort henge med og gjøre livet surt for proffene. Særlig Bystrøm er nok sugen på å vise seg fram. Han var sterk som få i søndagens ritt i Rogaland, men følte selv han fikk dårlig betalt. Han vil nok vise seg fram enda litt mer, på en enda større arena de kommende dagene. Plussbank – BMC stiller også sterkt på Østlandet. Holst Enger er allerede nevnt som en som kan hevde seg på enkeltetapper. I tillegg har de Hoem og Aasvold. Hoem viste bra form både i Tyrifjorden rundt og Ringerike GP, henholdsvis med 3. og 8. plass. Han blir sett på som et av Norges største klatretalent, og de to siste etappene passer ham som hånd i hanske. Definitivt et spennende navn for de avgjørende dagene i Glava Tour of Norway!

TV2 sender direkte fra rittet hver eneste dag. Om du ikke er fra Østlandet er det bare til å benke seg, er du fra Østlandet må du komme deg ut.

Startliste: http://www.glavatour.no/no/wp-content/uploads/2012/05/Startliste-pr-110512.pdf
Hjemmeside: http://www.glavatour.no/no/

Diskuter på forumet: http://pcmnorge.no/forum2/index.php?/topic/6131-glava-tour-of-norway/

Øster Hus Rogaland Grand Prix ble før denne sesongen oppgradert til et 1.1 ritt, noe som gjør at de nå kan invitere WT-lag til norsk jord. Rittet ble arrangert for første gang i 2008 og det har vært preget av at det er et fryktelig åpent ritt. Kun fire ryttere har topp 10 her ved to anledninger og fremdeles er det ingen som har vært på pallen mer enn en gang. 3 av rittene har endt med soloseire, mens det i 2009 ble avgjort i en spurt i en liten gruppe. Et slikt scenario får vi nok også se i morgen, når feltet etter hvert blir stadig mindre. Kun 92 ryttere er på startstreken når starten går i Sandnes. Etter det går turen utover mot Gjesdal hvor den tøffeste bakken skal forseres(Seldalsbakken). Etter det sykler de ut mot kysten igjen, og da vil det virkelig bli spennende. Ute der vil vi få strekk med sidevind og da vil nok feltet sprekkes opp. De som ikke klarer å være med i første vifte skal nok også få slite med å være med når det skal avgjøres i Stavanger. De forrige årene har rundløypen i Stavanger vært veldig kjapp og med en lang, slak bakke. I år tar de ikke den slake veien opp, men den korteste veien opp. Rytterne skal forsere enn bratt brosteinsbakke i starten på hver runde. Og etter den kommer det en slak bakke opp før løypen går ned til sentrum igjen. Også der er det mye brostein, så det vil absolutt ikke være dumt å være god på brostein hvis du skal vinne Øster Hus RGP. Spesielt brosteinen i bakken er ikke ekstremt fint lagt(og da spesielt første del). Målgang er som vanlig midt i Stavanger sentrum og da kan vi håpe på en folkefest!

Arrangøren håpet å få med seg de største norske stjernene, men verken Edvald eller Lars Petter ville være med. De andre var som kjent opptatt med giroen. Selv med våre største stjerner så er det noen ryttere som det er verdt å merke seg i det lille feltet.

Det største navnet, og det som muligens er den største favoritten, er Alessandro Petacchi. Ale-Jet har på sine eldre dager taklet bakkene stadig bedre og han har en toppfart de fleste fremdeles kan misunne ham. Er han med når spurten går så skal det bli vanskelig å slå italieneren, men at han er der er langt ifra sikkert. Rittet er ofte et stort taktisk spill og Lampre – ISD er på ingen måter kjent som et lag som markerer seg i sidevind og på brostein.

Et lag som er bedre på brostein og i sidevind er Garmin – Barracuda. Garmin har sendt et veldig sterkt lag til Norge og brosteinsspesialister som Johan Vansummeren og Sep Vanmarcke skal kjøre. Begge de bør komme alene eller i en gruppe til mål. Sånn sett er det verdt å merke seg at Vanmarcke har slått Boonen i en tremannsspurt. En som derimot vet å avslutte er Michel Kreder. Kreder står med tre triumfer så langt i år. Felles for dem alle er at broder Raymond Kreder har vært godt oppe og hjulpet han til seier. Trenger jeg å nevne at han også stiller til start?

Et lag som gjerne vil vinne er Øster Hus – Ridley. Det Sandnes baserte laget er for alvor på hjemmebane. Stallen deres er ung, men flere besitter stor kjørestyrke og de besitter viljen til å sitte foran i morgen. Ingen av dem vil gi seg før de må, rett og slett. Av rytterne på laget har jeg størst tro på Sven Erik Bystrøm. Bystrøm er i mine øyne den norske rytteren som er mest kjøresterke av rytterne som ikke er proffer. Han vant U-23 utgaven av Eschborn – Frankfurt 1 mai. Han er en allrounder som kan gjøre det meste. Han kan vinne en spurt i en liten gruppe og han kan støte fra. Igjen vil det taktiske være viktig. Hvis det skulle gå mot en enda stor gruppe inn mot mål er det nok Filip Eidsheim og Frans Leonard Markaskard som skal gjøre det store. De er gode spurtere og spesielt Eidsheim har vist seg som en kjøresterk rytter tidligere, blant annet med en 10 plass i RvV U-23 og en 12 plass i VM. Hvis det skulle bli veldig hardt har jeg også stor tro på Fredrik Strand Galta. Galta er en klatresterk rytter og han har vist god form i Toscana – Coppa delle Nazioni i slutten av april. At vi får se draktene til Øster Hus – Ridley i morgen er i hvert fall sikkert. De vil markere seg, og du kan trygt si at sjansen for at et brudd går avgårde uten dem er ganske liten.

Øster Hus – Ridley har i mange år knivet med Joker – Merida om å være Norges beste lag. Østlendingene har nok toppet formen til Glava Tour, men de har med noen spennende ryttere. Vegard Robinson Bugge har vist seg som en spurtsterk rytter tidligere og han tåler definitivt en liten kneik. Bugge må vise at han er god nok for proffkontrakt. Han var nære i fjor og har vist glimt av det i år også. Skal han få kontrakten bør han nok hevde seg her eller i Glava Tour. Det vet han inderlig godt selv, og derfor så får vi nok se en offensiv Bugge. Dessverre måtte Vegard Breen melde frafall grunnet sykdom, men en annen mann å se opp for er Christer Rake. Siddisen har mye kjørestyrke og kan finne på litt av hvert mot slutten.

En annen duo som kan bli farlig er australsk. Simon Clarke er en rytter som liker bratte bakker, samtidig som han spurter greit. Clarke kjører for det australske landslaget som er en blanding av Orica-GreenEdge og ryttere fra mindre australske lag. Michael Hepburn kjørte tidligere i et mindre australsk lag, men etter en etappeseier i Glava Tour, to etappeseire i Tour de l’ Avenir og en bronsemedalje fra U-23 tempoen i København gikk han altså over til profflivet. Hepburn har virkelig likt seg på norsk jord og han noterte seg også for en 3 plass i Øster Hus Rogaland Grand Prix i 2010. Nå er han tilbake og den kjappe australieren kan fort ta seieren denne gangen.

Rittet vil ikke bli sendt direkte på tv, men TV2 viser en oppsummering kl 18.00 på mandag.

Rittets hjemmeside:  http://www.rogalandck.no/UCI.htm

Giroen er godt i gang og snart får vi også to store ritt her i Norge. På søndag er det klart for landets største endagsritt og bare tre dager senere er det klart for Glava Tour. To slike ritt er fantastisk for sykkelsporten i Norge og det sørger jo for en veldig god matching for talentene våre. Det bør bety mye for publikum også. Istedenfor å se på Giroen kan de nå stikke hodet ut av vinduet og se et felt som er i nærheten av å være like bra.

At Glava Tour har et bedre startfelt enn Øster Hus RGP er det ingen tvil om. Rogalendingene har slitt med økonomien. En mann som er svært sentral for Glava Tour er Birger Hungerholdt. Hungerholdt er mest kjent som manageren til Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug. Men Hungerholdt har veldig mange jern i ilden og han er svært innflytelsesrik(til tider for mye, men pytt pytt) mann i norsk sykling. Han har eierinteresser i Procycling.no og han fikk tidlig publisitet rundt rittet der. For Hungerholdt står også bak hele Glava Tour. Og da var det ingen overraskelse av han allerede i høst kunne flagge at Edvald og Lars Petter skulle konkurrere i Glava Tour. De var altså tilgjengelige og strengt talt så synes jeg at det var rart at de ikke kom til Vestlandet. Det synes jeg ærlig talt at to av Norges største stjerner kunne gjort.

Uansett, Hungerholdt er ekstremt god til å skape publisitet om det han gjør og sånn sett så gjør han sponsorletingen veldig mye lettere. Mine personlige erfaringer med Øster Hus RGP er at de er fryktelige dårlige til nettopp dette. De står mye tilbake for konkurrenten i øst. Nettsiden er utdatert, det er dårlig med informasjon og økonomien er ikke tilstede på samme måte. Selv om mye ikke er så bra så gleder jeg meg. Øster Hus RGP har løypen til å bli et fantastisk ritt. Det er meldt greit med vind og da vil nok mange få slite. I sentrumsrundene har de i år lagt til en brosteinsbakke. Det fine med plasseringen av bakken er at rundene er korte og at det fortsetter slakt oppover etterpå. Vi vil få et brutalt utskilningsritt. Jeg gleder meg, rett og slett!

Øster Hus RGP går ikke direkte på TV, og sånn sett så vil det ikke være like interessant som Glava Tour. Det sendes direkte på TV2. Fremdeles så liker jeg ikke rittet. Jeg skjønner mye av tankegangen til de som setter løypene, men det er ikke tvil om at det kunne vært så mye, mye bedre. Nå er det stort sett et ritt som vil bli avgjort med noen få sekunders mellomrom. At de ikke sykler opp til Norefjell f. eks, er rett og slett en gåte for meg. Samtidig så føler jeg meg sikker på at det kommer om noen år, når rittet har fått respekt og er klar for å ta det neste steget. I tillegg så er det nok bedre for rittet å komme til byene, hvor folk lettere vil omkranse målområdene. Edvald Boasson Hagen får et sterkt press på sine skuldre nå, og hvis jeg skal være ærlig(noe jeg alltid er) så hadde det vært kjempekjekt om han hadde mislyktes. Jeg hadde godtet meg, men sjansen for at han vinner er nok ganske så stor.

Samtidig som vi snart har store ritt i Norge så er jo Giroen godt i gang. Kristoff har startet brukbart og fått med seg noen småpene plasseringer. Han ikke fått helt fullklaff så langt, men jeg håper at vil han hevde seg enda bedre senere. Thor Hushovd var også gledelig med på de to første etappene, og det var derfor et aldri så lite sjokk at han falt av i går. I dag brøt han rittet. Hva er galt med Thor? Nå var det nok meningen å kjøre seg i form, men at Hushovd er i dårligere form enn Rasch er utrolig. Gabba har nesten ikke trent på 2 måneder, men henger mye bedre med enn Hushovd. Det er rett og slett skremmende. Fremdeles så tror jeg at Kvålsvoll og Thor har kontroll inn mot TdF og OL, men det er langt ifra betryggende. Det er rett og slett fryktelig dårlig. Thor er gammel og jeg tror vi kan si at han er litt «over the top». I toppform er han fremdeles meget god, men grunnformen er nå på et ekstremt lavt nivå.

Hushovd har lenge slitt med sykdom og lignende. Han har slitt i alle år og da bør noen ta en skikkelig kikk på det. Denne gangen var det ikke sykdom, nå var det bare en form som er så elendig at det er flaut for Thor. Det er helt hårreisende å se en så overbetalt mann være så dårlig. Han er ikke lenger en superstjerne. Han er helt medioker. På en måte skal det bli godt å få han vekk fra sporten om noen år. Han har gjort fryktelig mye bra for norsk sykkelsport og han er en meget viktig del av sykkelboomen i Norge. Men han fortjener ikke å måtte sykle rundt og være så dårlig som han er nå. Samtidig så sitter jeg med en ekkel følelse av at han vil slå tilbake. Mange mener at han slo kraftig tilbake i fjor. Det er en stor skilnad. Hushovd kjørte meget bra i fjor, men slet med å få resultatene. Nå har det bare vært bekmørkt. Jeg håper på en endring, men jeg er jammen meg ikke sikker på at vi får den.

Til slutt må jeg bare si at det står fantastisk til med norsk sykkelsport. Den går som det suser og sjansen er relativt stor for at vi får noen nye proffer til neste sesong. Jeg gleder meg til fortsettelsen og til helgen. Vi går en fantastisk tid i møte og jeg håper at vi om noen år har enda sterkere lag og enda større ritt. Nivået er er der nesten allerede i dag og om noen år vil nivået være meget bra. Jeg gleder meg!

For en liten stund siden postet vi en nyhet om det første intervjuet om spillet «Tour de France 2012″ som PCMFrance har hatt med lederen av konsollversjonen til PS3 og XBOX, Aitor Roda.

Først sier Roda at det vil komme flere lisenser en de har hat noen gang før. Og i år har de også lagt med en editor slik at vi selv kan endre navn på ryttere selv, hvis det er nødvendig.

Det kommer også fram i intervjuet at etappene i år også vil gå i seksjoner, men det vil bli lagt til flere for hver etappe.

Roda forteller også at det ikke vil vær tilføyet noen andre ritt i utgangspunktet. Det vil først og fremst kun være Tour de France, men det er også en mulighet for at det vil bli gitt ut en pakke med Paris – Nice.

Helt til slutt forteller han at spillet vill bli utgitt ca. åpningsdagen av Touren i Liege.

Hvis du vil se intervjuet i sin helhet kan det leses på fransk her.

Diskuter artikkelen her.

Crommy på PCM.daily.com skrev for noen år siden en flott guide som forklarer litt rundt det å skrive en god og lang historie. Nå har vi i PCMNorge oversatt den til norsk, og vil presentere den til dere brukere i håp om at den skal inspirere til flere historier her på forumet.

Her har dere del 1

Hei, og velkommen til innledningen til min (Crommy) guide for å lage en PCM historie. Jeg håper jeg kan lære deg litt om hvordan skrive en god historie, og hvis du ikke – nåvel, jeg har i hvert fall prøvd.

La oss starte med noen fakta, det er alltid et fint sted å starte (vel, når jeg sier fakta, mener jeg grove gjetninger av meg):

• Omtrent 80% av historiene vil ikke vare forbi side 1.
• Om lag 40% av historiene vil enten ikke begynne skikkelig, eller vil avslutte før januar er over
• Rundt 90% av historier vil vare mindre enn 6 måneder
• Om lag 95% av historier vil vare mindre enn en sesong
• Den endelige 5% vil klare å komme seg over barrièren ved endt sesong 1.

Disse fakta og tall er hentet fra mitt syn på historier fra PCM.daily, PPDB.nl og Cyanide.

Så hva betyr dette?

Det sier det seg selv at en historie veldig lite sannsynelig vil vare veldig lenge. Én av tjue (sannsynligvis også færre) vil vare perioden som generelt gjør dem legendariske på forumet, mens de fleste forsøk vil dø før de i det heletatt har begynt.

For de som leser historier:

1. Mesteparten av lesingen vil ikke ta deg med på en reise gjennom en karriere – bare en kort gjennomgang av noen løp.
2. Nyt de som varer. De er svært sjeldne, og tar mye tid, engasjement og utholdenhet.

For de som skriver historier:

1. Skrive en fortelling er vanskelig, spesielt når man prøver å holde den gående.
2. Det vil ta flere forsøk å faktisk skrive en fortelling som varer.

Så vi ser at en god historie vil derfor ta tid, utholdenhet og i mange tilfeller forberedelse. Jeg håper denne guiden hjelper deg med å oppnå alle tre.

Fra Kittels historie Andy Schleck – Min Tour

Bør jeg skrive en historie?

Når du tenker over det, historiene er svært merkelige ting for PCM. Alle kan spille spillet, så hvorfor trenger vi å høre om andre spillere? Og hvorfor sette folk tid og krefter inn i historier? Hvordan kan de utlede glede i å dele det med folk de aldri har møtt?

Som en historie skribent selv, er det veldig vanskelig å beskrive hvordan det er å skrive en lang historie, og hvorfor jeg gjør det. Det er noe du bare kan forstå ordentlig hvis du selv skrive en historie. Kanskje andre kan forklare det, men jeg kan ikke.

Men jeg vet hva du trenger til å skrive en historie – tid, energi og fremfor alt, en konto på Photobucket (eller lignende nettsted). I fullt alvor, så må du være ganske spesiell (jeg prøver å unngå bruk av ordene rare, merkelige, demente etc.) om du ønsker å skrive en historie som varer i lang tid. Det tar mye tid bare for å rapportere om en etappe. Her er hvordan rekkefølgen ser ut for meg:

Spille etappe: 20 minutter

Selvkontrol fra å kaste maskinen ut av vinduet fordi Cyanide gjør noe galt med PCM: 1 minutt til 1 uke

Glemt å ta screenshots under løpet, så hastig klikker replay-knappen: 1 minutt

Tar screenshots: 5 minutter

Skrive etapperapport: 10 minutter

Formatere screenshots og laste dem opp til Photobucket: 5 minutter

Publisering: 1 minutt

Totalt 43 minutter – Dette er selvfølgelig overdrevet enormt, men det er omtrent de tid for en lang og intens løp som Paris – Roubaix.

Så de som lager historier må være dedikerte.

Gjør det på din måte – Den gylne regelen for historieskriving.

Husk, denne guiden er definitivt ikke en fasit, og jeg oppfordrer alltid folk til å eksperimentere til å gjøre nye og spennende ting. Det er din historie, gjør din greie. Du kan gjøre hva du vil med en historie, skriv hva du vil. Det viktigste er at du bør nyte å skrive det – hvis du ikke gjør det, så gjør du det på feil grunnlag og bør stoppe. Så det jeg liker å kalle den gylne regelen av historieskriving:

Bare skrive en historie hvis du liker det

En annen generell regel er at hvis du liker å lese historien mens du skriver den, er sjansen stor for at andre vil gjøre det også.

Fra Johan92s historie Legenden om Kong Solomon

Komme seg igjennom barrièren.

Men det finnes noen unntak fra den. For de som lager en vellykket fortelling som varer lenger enn inn i januar, vil alltid treffer ett punkt, ett punkt hvor du ikke ønsker å gå videre. Dette er et leve eller dø punkt i historien.

Mange bestemmer seg for å gi opp. De følger den gylne regel og det er i mange tilfeller sannsynligvis den beste tingen å gjøre. Men i noen tilfeller må du bare komme deg igjennom de kjedelige delene, så vil du bli belønnet.

Fra januar til februar får jeg min første motivasjon, deretter finner jeg starten på overgangsvinduet som begynner 1. juli som en stor fristelse, så jeg ser alltid frem til det. Men å komme seg igjennom fra mars til mai er alltid vanskelig, men kjemp deg igjennom det så vil det bli bedre.

Folk er her for å hjelpe – men ignorerer dem

Vel, jeg mener ikke alle selvfølgelig. Mange forslag er hjelpsomme og ønsker bare å gjøre historien bedre. Disse kan du velge å lytte til og endre historien din etter. Men det er ett problem – ikke føl at du bør endre din historie fordi én person har sagt det. Husk den gylne regel – gjør det på din måte slik du liker den, og bare lytt til forslagene så lenge det ikke endrer din nytelse av å skrive den. Det kan også være slik at det kun er én person som har det synet, og ikke alle som leser deler samme mening.

Dette er slutten på del 1 av Crommys historieguide, del 2 og 3 kommer senere.

Giroens første dager

Så er den her! Giroens stjerne har vokst seg større og større de siste årene, og de tre kommende ukene skal bli en eneste stor fest. Rittet virker på forhånd vidåpent, og det er mange realistiske kandidater til en pallplassering i Milano. Scarponi, Schleck, Basso, Kreuziger, Rujano, Pozzovivo, Hesjedal og Rodriguez kan alle ta med seg det elskede trofeet hjem. Noen er større favoritter enn andre, men alle har definitivt en fair mulighet til å stå på podiet i Milano.

Jeg kjenner en barnslig glede i dag. Det sitrer, og med start i Danmark er vi jo ikke mer enn et langt steinkast fra begivenhetene. Jeg var i Herning i fjor, på sensommeren, og fikk med meg et kriteriumsløp de kjørte der. Det var teknisk som bare det, og det skal bli spennende å se avslutningen på morgendagens etappe, som avsluttes med noen kilometere inne i Herning. Jeg håper bare vi slipper de største veltene, men at en eller flere sammenlagtskandidater mister verdifull tid i Danmark føler jeg meg sikker på. Pozzovivo er vel den man tenker på først i så måte. Han har hatt for vane å rote seg opp i tull og unødvendigheter de siste årene i Giroen, det har han ikke råd til i år. Rujano er en annen som skal vokte seg vel i Danmark. Begge kjører på italienske lag, som ofte har en avslappet kultur og mentalitet til det å sitte riktig plassert på «uviktige» etapper. Blir det sidevind i tillegg skal de virkelig få streve, med en totalvekt på begge to på 100 kilo sier det seg selv at det er vrient å skubbe på ryttere med litt mer kjøtt på beina.

Sidevinden passer våre norske deltakere utmerket. Med Thor, Alexander og Gabba i første pulje når det sprekker opp på søndag, tror jeg vi har gode muligheter til å sette Norge på kartet allerede på den 2. etappen. Gjerne gjennom en kanonspurt av både Thor og Alexander, hvor en av dem tar etappeseieren, og snyter Rasmussen for å bære rosa den siste dagen i Danmark. Det kunne vært morsomt om en av dem, fortrinnsvis Thor, «stjeler» trøya fra danske aksler på en av etappene i Danmark. Da blir nok vi «fjeldaper» satt enda mer pris på av våre naboer. Umulig er det ikke, men vrient er det definitivt. Det kommer ned til hvor god prologen til Thor er. Han har selv vært en tanke defensiv i media de siste dagene, og sa på TV2 i går at han nok ikke kom til å blande seg helt i toppen på dagens prolog. Treneren hans derimot, Atle Kvålsvoll, tror Thor kan kjempe om den rosa trøya allerede i dag. Jeg krysser hvert fall fingrene!

Norske talenter gjør furore

Ellers gror det fantastisk bra i norsk sykkelsport for tiden. Jeg satt i følgebil under norgescupen i Sandnes, og det er ingen tvil om at nivået, kvaliteten og profesjonaliteten i et slikt felt har løftet seg de siste årene, og det selv om noen av østlandslagene stilte langt fra toppet forrige helg i Sandnes. I tillegg til at nivået har løftet seg er det også fantastisk gledelig å se at det er unggutter som er toneangivende i slike felt. Det er farlig å spå for mye om framtiden, men om verken Daniel Hoelgaard, Sondre Holst Enger eller Kristoffer Skjerping blir proffsyklister en dag i framtiden, så blir jeg svært, svært overrasket. De hadde alle kjørestyrke til å vinne forrige helg, det gikk ikke helt slik, men alle var topp 10, og det lover usedvanlig bra. Alle i den nevnte «trioen» er født i 1993. I tillegg er jo ikke Bystrøm og Galta, begge født i 1992, på noen som helst måte noe dårligere. Bystrøm klinket til i Frankfurt på tirsdag, og vant U23-utgaven av Rund um den Finanzplatz Eschborn, mens Galta også har kjørt offensivt og bra tidligere i år. Tredjemann i en troika født 1992 må bli Dyrnes. Han vant på søndag, og måten han vant på var imponerende. Han lekte med Gjølberg og Hafsås, det var katt mot mus,  de hadde ikke sjanse i havet, og han tok en overbevisende seier. I tillegg til de 6 nevnte har også Daniel Hoelgaard en lillebror som kjører rundt med resten av verden i juniorklassen. Markus kom på 5. plass i juniorutgaven av Paris – Roubaix, og han var på vei mot sammenlagtseieren i Tour of Istria, før han måtte ta til takke med 5. plass sammenlagt grunnet teknisk trøbbel.

For å toppe det hele vant Petter Schmidt en etappe i fredsrittet i går. Fredsrittet kjøres over 4 dager i Tsjekkia, og deltakerne er juniorer som kjører på nasjonslag, akkurat som i Tour of Istria og juniorutgaven av Paris – Roubaix. Den norske sykkelframtida er ufattelig spennende, og jeg er overbevist om at vi vil se en eksplosjon i antall norske proffer framover, om 5-8 år må man nok fram med to, tre og fire hender for å telle antall utenlandsproffer.

Men nå er det Giroen som teller. Jeg håper på seier til Basso. I toppform klarer ingen å følge han på Stelvio, bare han får gang på dieselmotoren. Da skal det bli en fantastisk sisteuke, med Basso og Rujano i toneangivende roller i Dolomittene og den italienske fjellheimen. Du verden hvor artig det skal bli.

Game on!

Det er ikke bare rosa det skal kjempes om de neste ukene i Italia. Selv om det er den rosa trøya det er suverent mest prestisje i, skal det tradisjonen tro skal det også deles ut premier, heder og ære til den som samler flest spurtpoeng, klatrepoeng, og den rytteren født 1.1.1987 eller senere som gjør det best. Under følger en kort forhåndsomtale om de forskjellige trøyene, i tillegg til noen ord om de norske deltakerne.

Poengtrøya i Giroen har de siste årene vært dominert av sammenlagtkanonene. Scarponi vant fjorårets, etter at Contador ble strippet for resultatene sine. Vi må tilbake til 2008 for å finne sist en spurter vant trøya. Da var det Bennati som tok den, foran Ricco, Sella og Cavendish. Bennati er definitivt en mann man må se opp for i år. Han har ikke for vane å plukke mange seiere, men han er jevnt «oppi der,» og kjemper om pallplasseringer. Men han vil nok trenge mange av dem i år, om han skal vinne poengtrøya, særlig fordi det er et fantastisk spurtfelt i årets utgave av Giroen. Cavendish ville vært et åpenbart navn for den røde trøya, men det spørs om han fullfører rittet. Jeg tviler på det, og da er han heller ingen kandidat til rødt i Milan. En av hans tidligere lagkamerater har jeg derimot tro på at fullfører rittet. Goss er i mine øyne en het potet for spurttrøya i år, GreenEdge har i et intervju med cyclingnews sagt at de 2 første ukene handler om å gi Goss muligheter på etappeseire. Det høres jo lovende ut for Goss, og han har fått et solid opptrekkslag med seg til Italia, med Impey som sisteopptrekker.

Men det er farlig å glemme sammenlagtfavorittene i kampen om den røde trøya. Rodriguez kan man ikke se bort fra, han har for vane å jakte på alle muligheter for etappeseier tidlig i en Grand Tour, det er nok ikke gunstig for sammenlagtambisjonene hans, men det gir poeng på spurttrøya. Om det er nok til å vinne trøya er vanskelig å si, men han kommer definitivt til å være med i kampen. Scarponi er den andre av sammenlagtfavorittene jeg tror går høyt i kampen om «Maglia Rosso Passione.» Han vant trøya i fjor, og er rask og eksplosiv nok til å få gode plasseringer på etapper som avsluttes med en kort bakke. Om det gir nok poeng sammenlignet med Rodriguez og de «rene» spurterne er jeg usikker på, men han skal definitivt regnes med.

Klatretrøya er alltid uforutsigbar. I fjor vant Garzelli den, mye takket være et brudd på monsteretappen til Val di Fassa, hvor han bare ble slått av Nieve. Om en annen enn en sammenlagtkanon skal vinne trøya i år, må det nok gjøres gjennom suksessfulle brudd. Jeg har en liten magefølelse på rytteren som slo Garzelli til Val di Fassa, nevnte Nieve kan klatre, men ikke godt nok til å blande seg helt i toppen i sammendraget. Det burde gi han muligheter til å samle en del poeng, om han selv ønsker. Baskerne har også med seg Txurruka, som er angrepsvillig som få, og som selvsagt kan ha en mulighet på Maglia Verde. Men den største favoritten til Maglia Verde er i mine øyne den eller de sammenlagtfavoritten(e) som måtte tape unødvendig mye tid på de innledende etappene. Da har de ikke mye annet enn æren å kjempe for resten av rittet, og det tror jeg for eksempel Rujano eller Pozzovivo kommer til å gjøre gjennom offensiv kjøring på fjelletapper, og slik bli belønnet med klatretrøya i Milan. Rujano vant trøya tilbake i 2005, da han også endte på tredjeplass sammenlagt. Får vi se en reprise i år? Sammenlagtfavorittene kan selvsagt vinne de også, men det avhenger av at de får klatrepoengene «billig,» og ikke trenger bruke unødvendig energi på dem.

Ungdomstrøya er alltid spennende. Den viser ofte hvem som er sykkelsportens neste stjerneskudd, og det har den også gjort i Giroen. Det var ingen ungdomskonkurranse i Giroen mellom 1995 og 2006, men i 2007 var den igjen tilbake. Da vant lillebror Schleck, samtidig som han ble andremann i kampen om den rosa trøya. Året etter var det Ricco som kopierte Schlecks bedrift, med å ta hjem Maglia Bianca og 2. plass sammenlagt. I fjor var det Kreuziger som på overbevisende vis tok hjem Maglia Bianca, etter 5. plass sammenlagt. I år er nok Uran den største favoritten. Han bar den hvite trøya i fjorårets Tour de France, og har helt sikkert lyst til og både bære og vinne ungdomstrøya i årets Giro, men også vinne den. Henao, lagkamerat med Uran i Sky, er også en som kan utfordre kapteinen sin. Om han viser samme form som han gjorde i Baskerland skal det bli vanskelig for Uran å kreve full støtte, da vil de nok dele på kapteinsrollen, og kjøre for den som føler seg best. Om det da er Henao kan han fort vinne ungdomstrøya. Duoen fra Sky kan få konkurranse fra Italias «wonderboy,» Ulissi. Ulissi kjører nok i utgangspunktet som ren hjelper for Scarponi, men selv om det innebærer mye jobb, innebærer det også at han vil sitte med langt framme ei god stund på mange fjelletapper. Jeg tviler vel sterkt på at han er god nok til å faktisk vinne trøya, men han er hvert fall ikke glemt.

Sistemann som fortjener noen ord i kampen om ungdomstrøya er Garmins Stetina. Han har ikke vist noe større så langt i år, men han kjørte fjorårets Giro solid, og endte som 21. mann. Jeg tviler vel på at en plassering rundt 20 er nok til å vinne ungdomstrøya, men om Stetina har forbedret seg fra i fjor, kan han være med å kjempe om trøya.

Norsk deltakelse

Norge stiller med 3 ryttere i årets Giro d’Italia. Hushovd, Kristoff og Rasch skal forsvare vårt land, og jeg tror de har strålende muligheter til å utmerke seg. Rasch er i all hovedsak hjelperytter i årets Giro, hvor han skal forsøke å hjelpe Demare til en etappeseier eller to på de flate etappene. Han har forhåpentligvis full kontroll på kneet som skrantet i klassikersesongen slik at han ikke blir hemmet av det. Det ville vært moro å sett Rasch i et brudd mot slutten av Giroen, men det er enklere sagt enn gjort. Den 13. og 18. etappen ser ut som to brukbare muligheter, jeg krysser hvert fall fingrene for at vi får se Rasch gjøre litt mer enn «bare» den verdifulle jobben han gjør for å passe på kapteinene sine/taue feltet på flate etapper.

Men om jeg har lave forhåpninger til Rasch når det gjelder å skape et resultat eller to, er det stikk motsatt med både Hushovd og Kristoff. Hushovd har ikke fått det til å klaffe til nå i år, og jeg håper vi får se han kjøre hva remmer og tøy kan holde i Italia. Dog, han sier selv at formen ikke er helt på topp, men etter prologen blir det forhåpentligvis sidevindskjøring i Danmark, og det kan Thor. Da har jeg tro på at han kan kjempe om en tidlig etappeseier. Videre i Giroen drømmer jeg om at vi får se Thor gjøre noe av det samme som han gjorde i fjorårets Tour. Å se han vinne fra brudd ville vært fantastisk.

Kristoff har vist at han har tatt nye steg i år, og han har fått sin første proffseier. Det har forhåpentligvis gitt såpass mye selvtillit at han ikke lar seg skubbe på i posisjonskampen i Giroen, slik at han kan være med å spurte om gode plasseringer på de flate etappene. Han er Katushas spurter for rittet, og jeg forventer at vi får se ham høyt på resultatlisten på mange etapper. Han har verken farten eller akselerasjonen til å matche de aller beste, men topp 5 plasseringer burde vært fullt mulig, og da er det heller ikke langt til en seier. Han har også vist bra kjørestyrke i år, blant annet i De Panne, og jeg håper vi får se en Kristoff som overrasker på en etappe vi antar er for hard for ham.

De andre trøyene, samt de norske sin deltakelse er på mange måter desserten til festmåltidet Giro d’Italia 2012 byr på. Forhåpentligvis markerer nordmennene seg positivt, gjerne gjennom en etappeseier eller to. Men det er som sagt bare desserten. Det er den rosa trøya årets Giro i hovedsak handler om, men jeg har likevel tro på at vi kan få interessante dueller i kampen om de andre trøyene, som gjør rittet til et underholdende og åpent ritt, helt fra starten i Herning til sammenlagtlederen har passert målstreken i Milan.