Den grønne trøya bæres av rytteren som leder poengkonkurransen i Tour de France. Kampen om den grønne trøya utkjempes som regel blant de store spurterne, da de fleste poengene deles ut ved målgang på de flate etappene.
Trøye blir ofte omtalt som the stress jersey, i og med at rytterne som ønsker å bære den må jobbe på hver etappe for å få med seg så mange som mulig av poengene som er lagt ut på etappene, enten som innlagte spurter eller ved målgang. I 2009 vant Thor Hushovd den grønne trøya for andre gang, etter å ha vært i brudd på flere etapper som på papiret var alt for harde for nordmannen. Denne poengsankingen på de harde etappene sikret ham den grønne trøya foran briten, Mark Cavendish, som vant hele seks etapper. Dette påpekte nok en gang at dette er en poengtrøye, ikke bare en spurttrøye.
Flere storheter har båret den grønne trøya siden den ble innført i 1953. Tyske Erik Zabel har vunnet trøya flest ganger, i perioden 1996-2001. Storhetene Seán Kelly og Eddy Merckx har også vunnet trøya flere ganger. Det siste tiåret har Robbie McEwen dominert kampen om den grønne trøya, sammen med norske Thor Hushovd som økte sykkelinteressen i Norge betraktelig da han vant den grønne trøya for første gang i 2005.
Slik deles poengene ut:
Pengene deles ut etter hvor stor sannsynligheten er for at etappen ender i massespurt. Dette favoriserer i stor grad spurterne, i motsetning til f.eks Giro d’Italia hvor man kan få like mange poeng på en hard etappe som en flat etappe.
- Flate etapper: 35, 30, 26, 24, 22, 20, 19, 18, … til 1 poeng for de første 25 rytterne
- Kuperte etapper: 25, 22, 20, 18, 16, 15, 14, … til 1 poeng for de første 20 rytterne
- Fjelletapper: 20, 17, 15, 13, 12, 10, 9, … til 1 poeng for de første 15 rytterne
- Prolog, tempoetapper: 15, 12, 10, 8, 6, 5, … til 1 poeng for de første 10 rytterne
- Innlagte spurter på etappene, tempoetapper: 6, 4, 2 poeng for de første 3 rytterne
Favoritter:
*****
Mark Cavendish (GBr)
Har gjort dette til hovedmålet for sesongen, etter å ha måttet se seg slått av Thor Hushovd i fjor. Han har et fantastisk lag rundt seg som vil servere etappeseiere på sølvfat for briten. I tillegg vil nok flere av de gode klatrerne på laget gjøre det vanskelig for ryttere som Thor Hushovd å ta mange poeng i fjellene. Det ryktes også at Cavendish har blitt bedre i bakkene i år.
****
Tyler Farrar (USA)
Viste i årets Giro d’Italia at han er blant verdens beste spurtere. Tiden er i år inne for å vinne en etappe i touren, og Farrar er en naturlig favoritt til å ta den grønne trøya. Jeg tviler på at han er en like god poengsanker som Thor Hushovd, noe som gjør at han må vinne poeng på Mark Cavendish i spurtene. Han har et sterkt lag rundt seg, som vil bli viktig i kampen mot Cavendish. Farrar er nok likevel avhengig av at Cavendish feiler på en etappe eller to for å kunne ta ham.
Thor Hushovd (Nor)
Etter strålende kjøring i fjorårets tour, og en god gjennomkjøring i Sveits rundt og NM er Hushovd en naturlig favoritt for den grønne trøya. Spørsmålstegnet er om han har toppfarten inne etter kragebeinsbruddet, for jeg tviler på at han får ta så mange poeng på Cavendish i fjellene i år som i 2009. Hushovd har et sterkt lag rundt seg, men lite tyder på at de kan utfordre Columbia-toget.
***
Alessandro Petacchi (Ita)
Var uheldig i årets giro, men vi vet at dette er en rytter av klasse. I fjor var han blant de ytterst få som kunne måle seg med Cavendish i spurtene, noe som gjør at Cavendish må holde et ekstra øye på italieneren. Jeg er likevel usikker på om han vil være langt nok oppe på etappe etter etappe til å få nok poeng.
**
Edvald Boasson Hagen (Nor)
Har vist i hele år at han er god i spurtene, og ikke minst på de litt hardere etappene. Edvald er absolutt en rytter som kan kjempe om poengtrøya, da det er flere etapper som skulle passe ham bra. Likevel tror jeg ikke at poengtrøya er målet for unggutten, da en etappeseier er mer realistisk å håpe på.
Oscar Freire Gomez (Spa)
Viste i Milan-San remo at han fortsatt kan spurte. Spørsmålet er om han er villig til å kjempe på hver etappe for poeng, eller om han prøver seg på en etappeseier når sjansen byr seg.
Gerald Ciolek (Ger)
Er alltid med fremme i spurtene, men har ikke fått det til og klaffet helt enda. Jeg tror heller ikke at han får et gjennombrudd i årets tour, men om det skulle skje er han med i kampen.
*
Robbie McEwen (Aus)
Har ikke vist seg fram på alt for lang tid, men vi vet aldri med den rutinerte spurteren. Om han er tilbake i noenlunde gammelt slag, må man regne med McEwen i kampen om poengtrøya.
Matti Breschel (Den)
Er en god spurter, som helt sikkert er i touren for å prove seg på en etappeseier. Det er vel likevel tvilsomt at han får noen som helst hjelp fra laget, da han heller må jobbe for kapteinene på sitt eget lag.
Jose Joaquin Rojas Gil (Spa)
Kan ta mange poeng på de hardere etappene, men det vil vel heller tvilsomt være nok til å slå de aller beste.



